25% på innramming ved kjøp av et Orion Righard eller Lars Elling kunstverk i Juni
Orion Righard, tidligere Örjan Righard, er født i 1969 i Sverige og bor og jobber i dag i Malmø hvor han også underviser ved Skånska Målarskolan. Han er utdannet fra Universitetet i Lund innen litteraturvitenskap, diverse halvårskurs fra Roy Hart Theatre International Art Center i Frankrike og Konstfack i Sverige, samt en Bachelor of Fine Arts fra St. Joost Academy of Fine Arts. I perioden 1996-2005 har han hatt arbeidsopphold i Frankrike, Norge og Australia.
Orion Righards bekronete gamling med knoklete knær og en stakkarslig holdning har blitt kunstnerens varemerke, og dukker opp både i grafikken, maleriene og skulpturene hans. Righards litt ensomme og triste konge oppstod i forbindelse med en tegnebiennal i Kroatia i 1997.
Assosiasjonen til scenekunst og dramatikk faller lett når man snakker om Orion Righard. Denne svenske kunstneren arbeider først og fremst med billedkunst i tradisjonell forstand, men han har også markert seg gjennom flere happenings og performance-prosjekter i samarbeid med jazzmusikere, både på Hälsingborgs Stadsteater og under Bayerische Teatertage i Tyskland, og her til lands på Galleri Sult i Stavanger.
Som billedkunstner er han både leken og poetisk, noe som kanskje skyldes tilknytningen til improvisasjonsbasert musikk. Righard er i dag bosatt i Sverige, men har flere arbeidsopphold i Norge bak seg. For noen år siden hadde han atelier på Mysen, og i 2002-2003 hadde han et flere måneder langt opphold i Oslo. Dette har resultert i flere utstillinger her i landet. I tillegg til allerede nevnte Galleri Sult i Stavanger, der han har hatt flere utstillinger, har han stilt ut i Galleri Sebastian i Fredrikstad og på KunstVerket i Oslo. Ellers har han så langt hatt en svært internasjonal karriere, med mønstringer i bl.a. Danmark, Russland, Sveits, Belgia og Nederland.
Lars Elling (f. 1966) er en historieforteller. I hans bilder ligger lag på lag av symbolikk som ofte vekker nostalgiske minner, mens det urovekkende ligger og lurer i bakgrunnen. Familien er et gjennomgående tema i Ellings arbeider; gjenkjennelige øyeblikk infiltrert av overraskende eller ubehagelige elementer. Det formale aspektet i maleriene karakteriseres av det utviskede og ødelagte. Den rene visuelle uttrykket har en meningsfull funksjon, hvor historie og poesi står som bærende elementer. Maleriene kan også ses som en beskrivelser av øyeblikk hvor det nesten opplevde eller nesten sette presenteres i et drømmende og poetisk uttrykk, og kan sammenliknes med blant annet de poetiske arbeidene til Francis Bacon. Som hos Bacon portretterer også Ellings arbeider en beskrivelse av følelsenes logikk, og de har en begynnelse, en midtdel og en slutt, bare ikke i den rekkefølgen.
Ellings arbeider beveger seg i et lagvis paradoks bestående av det tilsiktede/utilsiktede, men er samtidig bilder på kunstnerens personlige pilegrimsreise inn i et dypt konsentrert arbeid, med øyeblikk av overgivelse. Lars Elling arbeider med språk, men ikke på en tradisjonell måte. Dette kan illustreres ved å sammenlikne Ellings maleteknikk med Chantal Ackermans film «Toute Une Nuit». Filmen er en av de visuelt enkleste filmene laget noensinne, vi møter rundt 50 ulike mennesker som gjør lite annet enn å omfavne hverandre en sommernatt. Likevel er manuset skrevet med stort omhu, noe som er overraskende fordi det er naturlig å tenke at et så rent visuelt uttrykk ikke krever et språk. Språket her kan ikke leses på lineært vis, derimot blir språket en følelse eller et symbol som bare kan uttrykkes på estetisk vis.
