Jan Terje Rafdal – Wilbert Untzendynk

kr 1.400,00

1 på lager

Beskrivelse

Jan Terje Rafdal – Wilbert Untzendynk

Opplag: 23/40.   Teknikk: Messotint

Motivmål: 9 * 9 cm

 

«Fangenr: 734 – Wilbert Untzendyck»

Våren 2005, i eit lite hus utenfor Untzen Am Wogel i Nederland, ble to nesten identiske katteportrettmalerier av samme person funnet, da Gunter Paafs og hans norske kone Kjellveig Innvikbotnen skulle rydde ut efter at de hadde overtatt bygningen i et arveoppgjør.
Statsgalleriet for Rikskunst blev umiddelbart underrettet om denne oppdagelsen efter at Kjellveigs eldre bror like før hadde besøkt utstillingen over Fiigenschous arbeider i Haugesund Kunstforenings lokaler. Fire eksperter inkludert vår faste akutt-feltkonservator, Ingebert Wollmann og nødfernissitør Lage Hansen fra vårt stand by-team blev rask sendt ut for å vurdere verkene. Som et resultat av den faste cross check-prosedyren malerier blir undelagt ved oppkjøp, kom det raskt frem at det fantes viktig skriftelig materiale fra Kjell O. Dahlsgate-dokumentene som kunne omhandle disse to maleriene. Kunne dette være snakk om ekte Fiigenschouverker?
Teamet arbeidet under sterkt press, da det norsk-nederlandske paret truet med å brenne maleriene, om de ikke fikk et bud innen to timer.

Dramatikken økte ytterligere da det viste seg at ingen tok telefonen ved Statsgalleriets hovedkontor i Oslo. Vår polske medarbeider Christian Shjickeli, som hadde telefonvakt var helt imot instruksene, gått for å ta lunchpause allerede kl. 11.15 denne vakre maidagen, og satt utenfor Statsgalleriets lokaler og nøt vårsolen og et stykke kneip med egg og fårepølse samt kaffe og muligens en banan (Dette noe usikkert utifra vår interne rapport).

Da Shjickeli omsider vendte tilbake til sin post, kunne han endelig returnere det ubesvarte anropet fra Holland. Christian blev bedt om å finne frem alle dokumenter som kunne ha noe med “Untzendyck” å gjøre, da dette stod på en av rammene. Maleriene var forøvrig verken datert eller signert. Christian logget seg inn på Statsgalleriets egne interne, og hemmelige arkiver, og fant raskt to referanser til dette ordet. Først en kort frase fra den delen av Stenbergs dagboknotater som forsatt var under forskning, og kun delvis oversatt. Denne lød: Gjeg maa ferdigstille Untzendycks portædter senest mandag, da den ældste af dem virker til at have et særdeles ustabilt lynne. Ligheden er aldeles slaaende”
Christian la umiddelbart merke til denne delen “… den ældste af dem …” Her var det noe merkelig. Kunne dette stemme med de teamet i Hollend referete til? De hadde da tydelig anmerket at dette var to identiske malerier. Her måtte det mere bevis til. Shjickeli gikk rask videre til den andre referansen fra arkivet og dette ledet han til et av de utallige rettsdokumentene fra katteæraen som blev funnet i Kjell O. Dahls Gate.
Datafilen som dukket opp fikk det til å gå kaldt nedover ryggen hans. Nederst på siden sto det: “For tiden under restaurering, hos Birger Ragdeberg. Levert 13.5.05″ (Kun en dag før denne hendelsen inntraff).
Christian Shjickeli visste nå at det var ingen tid å miste! Birger Ragdeberg var under oppsigelse efter at han hadde mislykkes med noen viktige domumenter den våren. Under oppsigelsestiden blev han kun gitt materiale man antok var av mindre viktighet.
Nå satt altså en totalt udugelig konservator med papirer som måtte ansees som svært viktige.
Shjickeli reagerte umiddelbart og sprang ned mot Statsgalleriets kjeller. Han braste inn døren og kastet seg over Birger som var godt i gang med arbeidet på nettopp dette uhyre viktige dokumentet. Han skal ha eksperimentert med ulike typer saltsyre for å gjøre utydelig håndskrift bedre leselig, noe som viste seg i vært eneste tilfelle å løse opp, og ødelegge papiret.
Birger Ragdebergs stahet og påståelighet når det gjaldt hans eksperiemtering akkumulerte nå i et slagsmål med Christian Shjickeli, som til slutt resulterte i at Briger lå igjen bevisstløs på gulvet. Christian Shjickeli hadde ikke tid til å dvele ved den stanhaftige konservatorens helsetilstand og løp opp på sitt kontor med restene av det aktuelle dokumentet.
Her kunne han lese:

Christiania Amt Kongelig Rædtvsens Contore, In Camera
17. Octobris 1632
Domsafsigæse sag No. 334
De tilstædeværende:
Overhøyesterædtsjustitiaripus Iudex Magnum Legis Wilmur Bothenkranz.
Reus: Wilbert Von Untzenduck.
Testis: Vagthavende renholdsarbeider ved Det Kongelige Torturecammer, Stein Lhem.
Iudices: Hendel Svensson, Arthure Flomlochert og Waldemar Behn.
Accusatur: Ricksadvokatt Huber Loghsgat Pedersen.
Advocatis: Forsvarsadvokatt Carl Hendersen.
I vidner nærvære kan det nu bekræftes at dommen over Willbert Von Untzenduck født Untzen Am Wogel Holland, sextende augustus 1625, tilflyttet Christiania paa ukiendt tidspunkt, uddannet Smed, for tiden ansadt i Høyeste Embede som Overforvaldter af Det Kongelige Torturekammer, for tiden under varetægt i Christiania Fængsel, er som følger:
Det synes nærliggende, og for vidner og domstolens utnævnte at accusatur og ricksadvokatt Huber Loghsgat Pedersen har kunne prosædere overfor de ovenfor næmnte, at kunde paavise i sakens hærværende beviser, at hændelseforløbet har utspillet sig saadan, og indenfor de tidsrammer der for sagens anliggende er actuelle:
-Wilbert, den anklagede havede tidlig marz 1628 påtrædt sit yrke som overordnet for det Kongelige Torturekammer localisert i Nedre Stenbrændersgade.
Som sit anliggnede for at oprædthave sin embede giorde den anclagede et mæget godt, for de overordnede Myndigheder, intryck inden sit vircke ab initio. Da det senere blev afdecket at der havede paagaaet et antal foretagelser ved denne institusjone der ifølge hærværnende lovpaagivelser icke kan antas at komme ind under disse, kan det nu paavises at den anklagede gick ut over sin myndighed og embede i sit virke.
Det Kongelige Torturekammer ere tiltænkt kund undtagsvis at benyttes mod vores egen rase og i saa henliggende kun under særlig skjærpende omstændigheder. De ansatte haver, som deres arbeidsanmodning viser, frit anledning til at torturære alt de kan komme over af rotter, mus, mennesker og andre ufysligheder der gaar på fire ben. Men som Ricksadvokatt og Accusatur, Hubert Loghsgat Pedersen, under denne rædtsag haver kundet prosedere og icke mindst paavise, at den tiltalede haver benyttet Det Kongelige Torturekammer til at tugte sin egen Frue og deres børn. Dette maae siges at være fuldstændig uakseptabel misbrug af Offentlige faciliteder og bøer straffes efter den Kongelige Paragraf 455. Med særlige skjærpende omstændigheder nevnes at der skal legges til hendsyn at Den Kongelige Torturekammers nyanscaffede Stræckbenk blivede totalt ødelaget under ovetrædelsen af dette lovbrud.
Hans Frue og Familie ere fundet non compos mentis, og kand icke fremsie sit vidneutsagn da de alle er ved dårlig hælse grundet ukiente aarsager.
Særlig skjerpende findes det at den andklagede forsøgde at rømme fra Fængselet. See skriftelig vedlægg fra Rædtsfuldmæktig Carl Onswalt.
Den anklagede, Wilbert Von Untzenduck idømmes hereved og under vidners nærvære, til at blive afrættet ved Halshugning. Denne skal indtræffe ved Agershus Fæstnig førstkommende Mandag.
Den Kongelige Statsmand vil paase at alt af den andklagedes eiendeler bliver indcrevet som erstaning for skadeværket på faciliteterne.

Signert:
Overhøyesterædtsjustitiarius Iudex Magnum Legis Wilmur Bothenkranz
Christian Shjickeli antok nu at dette kunstverket kunne knyttes til Kunstneren Felix Fiigenschou eftersom han kunne påvise at Untzendyck hadde oppholdt seg i Christiania på samme tidpunkt som Felix Fiigenschou virket som kunstner, og gav oppfordring om at de to maleriene skulle kjøpes fra det hollandske paret.

Likevel var det flere dokumenter i mappen, og Christian hadde en følese av at noget ikke stemmte helt. Hans nysgjerrige natur fikk han til å grave dypere i historien om Wilbert Von Untzendyck. Efter hvert foldet en rekke detaljer seg ut da han fordypet seg i det skriftelige materialet.
Han fant ut at Familien til Willbert Von Untzendyck forsvandt like efter at alt de eigde ble inkrevet av staten. Men hvor tok de veien?
Det viste seg at de reiste tilbake til Untzen Am Wogel i Holland der de ble oppsøkt av Willberts forsvarer Carl Hendersen ett år senere. Tydeligvis var de noe med saksgangen som hadde gitt forsvareren behov for å undersøkle saken ytteligere.
I et brev til Domstolen, beskriver Hendersen det sjokket han fikk da han traff familien i Holland:
“Som een Aand stod han for mig, den miin afrættede Cliente som opstaaet fra den kolde Grav lig Vor Herre Jespus Christpus paa den Tredie dag. Gjeg svimede af een stund men fik raskt vite at dette blodt var hans idændiske Twillingebroder Theodore Von Untzendyck der nu paastaaede at have taget over omsorgen for sin broders familie. Ligevel føler gjeg at der er noget her som icke gaar op. Ere gjeg blivet hold for narr?”

Brevet nedefor, som ble funnet gjemt bak lerret på det ene maleriet som ble funnet i Holland, avslører at forsvarsadvokatten hadde rett i at noe ikke var som det skulde.
Brevet er oversatt fra Gammelhollandsk :

Kjære min broder nede i Holland,
Jeg skriver deg nu for å underrette dem om at De nu må returnere til Norge for å få ferdigstillet portrettet av dem som blev påbegynt under deres forrige besøk her i Christiania. De må infinde dem nøyaktig klokken tolv ved Christiania Havn Søndag den 15. oktober (Se de vedlagte rettnigsanvisniger på baksiden).
Det haster nu med at få ferdigstilled vores portretter for overrekkelsen til vår mors fødselsdag, og kunstneren insisterer på at det ikke lar seg gjøre å benytte meg som modell for begge maleriene, vår likhet til tross. Jeg forsøkte å forklare han at jeg kunne stille som modell, men han insisterte, og disse kreative sjeler er som man vet til tider vanskelige å forstå seg på.
Dette er av største viktighet og De ønsker vel ikke at skuffe vores syke moder?

Ærbødigest
Din Wilbert

Wilbert nevner altså intet om at han på denne tider var i varetekt.
Et annet rettsdokument avslører med stor sikkerhet hva Wiilbert hadde i tankene.

Sag No. 334
Den kongelige Dansk-Norske Stad, representeret ved Actore Hubert Loghsgat Pedersen, mot Torturekammertener Wilbert Von Untzendyck.

Udfyldende rapport. 16. Octobis 1632.

Det constanteres herved at kunde paavise at den siktede blev paagrepet efter et misslycket Rømningsforsøg fra sin varetæct i Christiania Fængelse. Denne mot den Dansk-Norske stats fortrædelse, indtraf i tidsrummet mellem Klocken aatte og ni Ante Meridiem, Søndag Eid Octobris (15. oktober Statsgalleriet anm.) 1632. Paagribelsen fandt sted præsis klokken sex Post Meridiem. Den Siktede blev fundet ille tilberædt og knydtet fast til een fyrlykt i Havnen. Paagribelsen blev fuldbragt efter een annonym hendvændelse til Politmesterens Contore.
Den siktedes mentale tilstand var blivet svært forverret, og han forsatte med uformindsket kraft at proclamere at han icke var den rædte persone, men snarere sin twillingbroder med et tilsvarene utseende og at det hele var eet complot mod hans persone.
Sagen vil som anmodet ferdigdstilles ved avsagt Domfellese præsis i Morgen som tideligere vedtaget. Undertegnede ber om at denne ovenfor næmnte fortrædelse vil blive taget med i den endelige dømmelse af den Andklagede.

Undertegnet
Rædtsfuldmæktig Carl Onswalt

Det finnes altså godt grunnlag for at den personen som egentlig blev henrettet var Wiilberts bror, bakeren Theodore Von Untzendyck som bodde i Holland på den tiden.
Wilbert må tatt med seg maleriene og reist tilbake til Utzendyck, der han sannsynligvis har overtatt sin brors bakeri og, blir det antatt, gav seg ut for å være sin bror.

Notater fra Fiigenschoudagboken indikerer at Wilbert stjal de to maleriene før han flyktet fra landet