Willi Kissmer

Willi Kissmer, f.1951, Tyskland

Siden 1989 har Willi Kissmer bodd og jobbet i et tårn fra 1800-tallet kalt «Homberger Hebeturm» i Duisburg Homberg i Tyskland. Øverst, under glasstaket, har han sitt maleatelier. I nedre del av tårnet har han sitt grafiske verksted.

Willi Kissmer ble født i Duisburg i 1951. Han var et kunstnerisk multitalent som tenåring, og hadde vanskelig for å bestemme seg for en musikk- eller kunstutdannelse. Han endte til slutt med å studere visuell kunst på universitet i Essen fra 1971-76, og gikk senere i grafikk-lære ved universitetet i fødebyen. Han ga ut hele tre rockealbum frem til 1980, men la musikken på hylla og konsentrerte seg fullt og helt om billedkunsten. Siden den gang har han stilt ut ved gallerier og museer fra California til Leningrad.

About Willy Kissmer Technique.

Etching is called the queen of printing techniques. There is nothing that can not be expressed through an etching. It’s the original, manual form of Intaglio, a technique by which the printing surfaces lie deeper than the plate’s actual surface. In the printing process these indentations are filled with ink, and, under high pressure, pressed onto paper that is softened by moisturizing with water. The material from which the plates are made is usually 1-2mm thick polished copper. Any alteration of the surface, no matter what kind, will hold ink, and thus leave a mark on the paper. Even a slight scratch on the surface of the copper plate will appear in print as a fine line.

Needless to say, there are as many etching techniques as there are ways to create indentations and carvings into a smooth metal surface. One pre-requisite, of course, is the painful confrontation with the technical possibilities. There is the cold and the hot etching. A cold etching is created through direct mechanical force onto the plate. A hot etching is achieved with acid. Through the etching process the acid is heated, and with it the plate as well. Most often KIssmer combines both types. The choice of the medium depends exclusively on the desired effect.

Two techniques that are always part of these combinations are Mezzotint and Scraped Aquatint. These two are alike in that the artist works from dark into light. This also describes the overall sequence in his paintings.

During the process of Mezzotint, the copper plate is pitted by cutting many lines into the surface with a rocker, a rounded serrated tool, until an even, dark area is created on the print. With a scraper and a burnisher, these pits and burrs are then scraped off and smoothed out. The smooth surface cannot hold as much ink, and therefore appears lighter in print. On the other hand parts which came out too light can be worked on again with a steel needle to became darker, even completely black ink in print.

A pure Mezzotint requires the painful commitment of working on the whole plate. That is why Kissmer always combines the Mezzotint with the Aquatint, to save time and monotony. Only small plates are created with the true Mezzotint technique. In bigger pieces, he uses the rocker only partially. «Fine Art»

The scrapped Aquatint works by the same principle, except in this pitting of the surface is achieved through the etching of the plate, which is covered with melted resin. The acid creates tiny holes between the resin grains, which, depending on the etching time and grain size, leave different shades of gray, up to a complete black plate, on the print. «L`Estampe»

Vis nettside

Om Teknikken: Mezzotint (fra italiensk mezzatinta, «halvtone») er en metode for framstilling av grafikk i dyptrykk. Den er spesielt egnet for framstilling av gråtoner, det vil si overganger fra lyse til mørke partier i et bilde. Teknikken ble utviklet fra omkring 1650 og er brukt forholdsvis sjelden.
Trykkplaten er av kobber, og arbeidsredskapet er en mezzotintvugge eller rokker, som har en taggete, kurvet egg. Dette redskapet «vugges» over platen og skaper en mengde små hull eller et «raster». Denne prosessen gjentas i forskjellige retninger, inntil platen har en jevn struktur som vil trykke sort. Denne strukturen skrapes eller poleres ned med henholdsvis skavstål eller polerstål, og skaper en gradvis grunnere struktur. Denne graderingen utgjør gråtonespekteret i det ferdige trykket. Trykksverten blir så gnidd hardt ned i hullene og overflødig sverte fjernes. Til sist blir papiret presset hardt mot trykkplaten, og sverten blir overført. Jo tettere med hull, desto mørkere gråtone.
Metoden er populær i forhold til å skravere, noe som er vanskeligere å få jevnt. «Wikipedia»

Viser alle 3 resultater

Viser alle 3 resultater