Jan Terje Rafdal – Baron Christophus von Braaton

kr 1.800,00

1 på lager

Beskrivelse

Jan Terje Rafdal – Baron Christophus von Braaton

Opplag: 7/40      Teknikk: Messotint

Opplag: 13 * 18 cm

 

Fangenummer 24: Baron Christophus von Braaten

Dømt for følgende: «Svindel mod Konge oc Stat».
Domsafsigelse: Den Anclaguede ere Dømdt paa Liv, Ære oc Samvitighed oc scal Saaledes Affrettes. Den idømte skal drucknes i gammel striesæck som skal sænkes med Tretten Stene på 18 Favner i koldt Siøvand.
Status: Under soning i paavændte aff sin affrettelse.

Baron Christophus von Braaten var tredjegenerasjons arvtager av familieforetaket «Baron Braatens Besicherhedstiænester», som i tillegg til å produsere låsbare pengeskap av god kvalitet, også kunne tilby ulike tjenester innen pengetransport og vakthold. Da hans mor Sarah von Braaten blev for syk av tæring til å drive bedriften og hans bror Agathon var involvert i en handelskrise mellom danske handelsmenn og indonesiske myndigheter, måtte den unge Christophus tre inn på kort varsel. I starten hadde den unge lederen god kontroll på foretaket, men ting skulle snart gå over styr. Christopus fikk efter kort tid dyre vaner og sans for kvinner, sterk rom og pengespill. Efter kun to år befant selskapet seg i en prekær likviditetskrise og Braaten tok dristige skritt for å ordne opp i kaoset.
Planen var sågar enkel: Ved å benytte seg av sine kontakter i det offentlige, kunne han forfalske dokumenter som gav tilgang til såkalte «handels-assignatsedler», som i perioder med lavkonjunktur blev benyttet som midlertidige kredittbrev ment for å stimulere pengeflyten i markedet.
Christophus tok med seg en av sine mest sjarmerende gledespiker i et pokerlag der både statsholdskriver Hermann Hole Huus og Stortingsmann Tiberius Mjeldegaard var tilstede. Efter en heftig runde malurtvin og nordafrikansk kattemynte utartet kvelden seg på en måte som med sikkerhet ville kompromittere de involverte. Christophus sørget for at hans venn, kunstmaler Felix Fiigenschou, var tilstede og gjorde en rekke skisser av kveldens hendelser og således kunne stille som sannhetsvitne i en eventuell straffeforfølgelse. Nordafrikansk kattemynte var ved lov av 1612 gjort strengt ulovlig og med en strafferamme på 7 (av 9) liv om beslaget oversteg tre og en tredjedels pote. Nå hadde han rikelig med pressmiddel mot de to embedsmennene og prosessen var i gang.
I hele seks måneder pågikk denne illegale utvekslingen med kredittbrevene som gav Braaten rikelig tilgang til kapital. Men en årvåken kontormedarbeiders skarpe blikk skulle sette en brå stopper for det illegale finanseventyret.

En sen novemberdag i 1633 drev en sliten og nedbrutt notarius Melvin Lurasund jobben med å registrere assignatbrevene. Hans forlovede Mathilde, datter av disponent Kahrl Karfft, hadde samme dagen sendt melding med bud om at hennes far ikke godtok forlovelsen og hadde lovet henne vekk til sin kollega, disponent Søren Mordht Løvenpelz.

Melvin satt gråtende og foretok de siste notasjoner, da han oppdaget at dokumentene som fulgte med assignatene var trykt med vannløselig trykksverte; tårene til en fattig kontorassistent hadde avslørt svindelen, og Braatens kriminelle handelseventyr møtte en brå slutt.