Jan Terje Rafdal – Fangekattnummer 14667 – Diadumenian Bergh

Jan Terje Rafdal – Fangekattnummer 14667 – Diadumenian Bergh

Opplag: 3/40.     Teknikk: Mezzotint

Motivmål: 9 * 9 cm

Fire måneder kan virke som en streng straff for å ha latt seg rive med i jakten og kjærlighetens elleville dans, men Diadumenian Bergh var feil mann på feil jakt på feil tid.

I to år hadde han kurtisert Amindane Zetzfeldt, datter av selveste kurfyrste Plackcbaas Zetsfeltdt av Klagenwalt, uten videre suksess. Utallige seanser med jamring utenfor hennes buede balkong med balustrade hadde ikke ført ham nærmere sin efterlengtede.

En sommernatt i 1634, da han lusket rundt yttermuren på godset i håp om å få et glimt av Amindane, fikk han øye på en annen skjønnhet. En gulnakket iberisk veskesnapper. Det tenkte han kunne bli en utmerket friergave, og kvestet den sjeldne fugl for så å legge den på Amandines balkongdør.

Sjeldent har vel en kjærlighetsgave fått sådanne konsekvenser. Fuglen var en rømling fra samlingen til Louisa Liffertz, Amindanes grandtante. Den gamle tante ville ikke la dette gå upåaktet hen, og anmeldte den uheldige beiler. 

Dommen han fikk, var dog ikke for selve fugledrapet i og for seg, eftersom det ikke var noen lov som forbød jakt på småfugler i det fri, men han blev felt på det tiltalepunkt som gjaldt måten fuglen blev avlivet på. I sin iver hadde Diadumenian slått i hjel veskesnapperen med et kort og effektivt slag. Det var i strid med §55b, tredje ledd i «Lof ad Friigangsjagt paa smaavildt» , som sa at all rekreasjonsjakt skulle skje på mest mulig bestialske måte. Tantens advokatt la frem bevis fra rettsmedisineren på at fuglen som blev undersøkt, hadde «… icke nogle Tægn paa att haffue bliffuet pinet, spillet eller læct med, men snarere var affliden med faa secunders varighed». 

Dømt for følgende: 

«Att haffue begaaet saa altfor humant drab paa Louisa Liffertz siine sjædne Fugle».

Domsafsigelse: 

«Tughthuus i two Maaneder.»